Da jeg var liten ble alltid søndagsmiddagen servert på hvit dreielsduk.
Det var søndagsservice og helst nypusset sølvbestikk.
Da vi ryddet opp i mitt barndomshjem, tok jeg noen av disse dukene med meg.
Det var tildels stygge flekker på dem, som jeg ikke fikk av.
Jeg vokste også opp med gjesteværelse med dobbeltseng, kommode med speil
over, og to nattbord.
Der skulle det være en lang og to små brikker som
jeg broderte.
Fra Arnes barndomshjem har vi svært lite, siden det brant ned 6 år etter at vi hadde flyttet inn der.
Men et service har vi bl.a., og det passer jo utrolig godt til mine broderier.
Så ble utfordringen å finne hvite biter uten flekker fra duken, og kombinere dem med broderiet.
-og hvor kommer så 17. mai inn i bildet ?
Jo på baksiden:
Jeg kunne bare quilte der det var hvitt på hvitt, altså på midten og inni de hvite blomstene.
Egentlig hadde jeg tenkt å sy på en lukkekant, men fant ut at det ble feil og vrangsydde istedenfor.
Det som henger ned på siden av bordet er i enkelt stoff, der var ikke mer kant!
Jeg brukte en tynn bordvatt inni; mor hadde alltid filt under dukene for å skåne bordplaten.
Denne duken skal vi kose oss med hver søndag!
Cecilie
4 kommentarer:
Så koselig med minner i gamle duker.
Du er så flink med tradisjoner og å utnytte ting. Utrolig hvor broderiene og serviset passet sammen;) Nyt søndagene;)
Kjempefint. Kjekt å ta vare på gamle tradisjoner.
Astrd
Så hyggelig at du vil være med på den lille loddtrekningen min!
Jeg har også noen duker som min mor sydde i sin forlovelsestid. Dukene er gull verd for meg. Men også for den kommende generasjonen.
Ha en fin dag!
Legg inn en kommentar