November og mørke høstkvelder.

November har kommet og med den et nytt, lite barnebarn. Vi er kjempeglade for at alt gikk bra, men dessverre er han for langt unna til at vi kan få nyte ham så ofte.

Nå har lønnen mistet alle bladene, og høstsolen lurer seg så vidt over fjellkammen med noen formiddagsstråler. Bonusen er lange, mørke høstkvelder.

Da er det også tid for å skifte bilde i årstids-serien min. Ugler må vel passe bra nå.

 Men ups, der har visst en hoppet ned.............

 Begge to har faktisk hoppet ned, for hvorfor ta arbeidet med å sy dem fast, når de like godt kan festes med en sikkerhetsnål fra baksiden!

Da er det bare å skifte plass etter humøret, eller kanskje etter hvor et barnebarn synes de skal sitte!

 Greinene er et ekstra loddent strikkegarn som er sydd fast med stoppefoten.

Uglene hadde noen funnet i en av de mange flotte japanske quiltebøkene. Jeg synes de ble utrolig søte.

Nå er det tid for pizza og lørdagskos. Jeg er utrolig heldig som har en å dele det med. Ønsker dere alle en flott helg.

Cecilie

Skjult 9er-blokk eller "disappearing nine patch".

My Quilt hadde et teppe med denne teknikken i sitt siste nr, og den er veldig artig.

Dette er mitt 2. forsøk:

Mitt første forsøk startet med dette lekre julestoffet med hvite roser. Det hadde ligget en stund siden  jeg ikke hadde hjerte til å skjære det i stykker. Jeg oppdaget denne teknikken et sted i bloggland, og fant ut at den passet godt her.

Min vane tro, startet jeg med (for) mange stoffer, og endte opp med to forskjellige rutesett.

Blomstene sammen med de grønne delene ble veldig rotete, mens gyldent og hvitt ble kjedelig, men satt sammen ble det riktig lekkert.

 

Tilslutt fikk denne duken blå kant, og ble gevinst på en julemesse.

Dessverre glemte jeg å ta bilde av den ferdig. Den ble 87 x 87 cm.

 Restene som ble igjen, ble til en liten løper.

 Eple- og druestoffet er også et slikt stoff som jeg ikke hadde lyst til å skjære i, så da ble det nytt forsøk med denne teknikken.

Det går jo faktisk ann¨å vri blokkene på forskjellige måter:

...........men denne måten blir nok den beste.......

Jeg strevde endel med kantene rundt, siden jeg ikke ville ha like stoff inntil hverandre.

Tilslutt ble det slik:

Her boltret jeg meg med frihåndsquilting. Spesielt synes jeg det er artig å sy blader.

Duken ble 104 x 104 cm, og denne har jeg beholdt selv!

Cecilie

Til glede for store og små!!

For etpar år siden ønsket et av barnebarna (eller var det mammaen...) seg et bilteppe.

Etter endel fundering ble resultatet dette:

 Jeg syntes det var artig om teppet hadde tilknytning til nærmiljøet, og for å få en ide om utformingen, gikk jeg rett og slett inn på adressen på Gule sider!  Der kan en også få ut luftfoto og så mye nærbilder en ønsker.

Barnehagen var bl.a. en nedlagt brannstasjon:

  Jeg fant fort ut at det måtte adskillig forenkling til, men de viktigste elementene måtte bli med.

Hus i nærmiljøet:

 Barnehagen:

 Kirken, som riktignok fikk en mer tradisjonell form:

 Et vann i nærheten der en kan mate ender, den lokale nærbutikken og bensinstasjonen.

Jeg valgte å bruke svart dongri som bunnstoff, dermed var alle gater på plass. Alle hus m.m. ble applikert med stoppefoten. Parkeringsplasser, fotgjengeroverganger osv ble også sydd med stoppefoten, (ikke helt egnet til trafikkopplæring men men...).

Siden fikk teppet maljer langs kanten, så det kan draes sammen som en sekk.

Nå er ikke dette nærmiljøet lenger, men teppet kan nok brukes i mange år enda!

Cecilie

Høstbrikke.

Av og til er jo inspirasjonen rett utenfor vinduet, bare se på headingen min!!

Det rare er jo at det er alle farger fra skarp grønn til sterk rød på treet på samme tid, så da måtte jo brikken bli slik også.

Her er hele brikken, selv om det ikke er så god fargegjengivelse.

Bladene er strødd tilfeldig utover, akkurat som i virkeligheten.

Denne brikken koser jeg meg med hver høst, helt siden den ble sydd i 2006.

Nå har nesten alle bladene falt av treet, så nå kan jeg bare nyte fargene på bloggen min!

 Cecilie

Mormors overlaken fra 1906.

Siden jeg er så godt i gang med gardiner, må jeg ta med dette.

Min mormor (som jeg er oppkalt etter), giftet seg med sin Tharald B. i 1906. Ingen pike med respekt for seg selv, kunne gå inn i den hellige ektestand uten fulle utstyrskister.

Men da mormor døde havnet mange av tingene hennes hos min mor, og i min mors skap fant jeg bl.a. dette overlakenet da det var vår tur til å rydde.

Så har det blitt liggende i et skap hos meg, helt til jeg trengte en gardinkappe til vinduet ved spisebordet. Dette vinduet vender mot nord, så her trenges det ikke å dekkes til.

Overlakenet passet akkurat til bredden på vinduet. Det eneste jeg trengte gjøre var å kutte av på lengden.
Se på dette fantastiske arbeidet!

B'en måtte jo være med. Den er brodert midt på, litt over buene, men kommer ikke fram på avstandsbildene.

Jeg er veldig fornøyd med at jeg fikk til en så fin bruk av dette fantastiske håndarbeidet.

Cecilie