Min kjære Arne har stor sans for alt jeg syr, og i særlig grad for det som går til div. misjonsjulemesser. Men å si at han bryr seg noe særlig om prosessen før ferdig arbeid, er vel å ta for hardt i. At kona hans er hekta på stoff er han helt på det rene med, men hvordan stoffet kommer i hus, tar han ikke så tungt.
Stor var derfor min overraskelse og glede da han etter å ha vært på kurs i Kristiansund noen dager, kom hjem med flere stoffbiter! Det ene hadde en nydelig lillafarge, og var overstrødd med stjerner. Det ble lagt i "godis"-skuffen for å bli brukt til noe spesielt.
Da jeg kom over løpermønsteret med engler i sist Quiltemagasin, tenkte
jeg at her har vi det rette. Og jeg satte igang å sy, strøk vlisofix
bakpå stjernestoffet og klippet ut engler. Etter en stund skulle englene
strykes sammen, med strykepapir på begge sider. men akk og ve,
stjernene tålte ikke varmen, og festet seg på strykepapiret istedenfor.
Dette kunne jeg jo ikke bruke til messer eller til å gi bort, og gode råd var
dyre.
Jeg kom på at vårt nyinnkjøpte, runde salongbord manglet adventsduk, og der var løsningen
Jeg hadde noen hvite stripestoff, men selvfølgelig litt for lite så derfor ble brikken satt sammen av ett hvitt og ett ecryfarget stoff. Så ble det noen rester, så de ble til to små brikker i tillegg.
Alle de lilla bitene med vlisofix måtte utnyttes, derfor ble det bølgekant.
Sølvbåndene ble kjøpt på en fantastisk tur vi hadde til Peru og Chile for noen år siden. De er sydd på for hånd.
Her ser dere at hver minste bit av stoffet ble utnyttet.
Slik ligger brikkene mine nå. Jeg har ikke hjerte til å gjemme noen bort ennå.
Disse brikkene ble sydd samtidig som løperen i forige innlegg. Den fikk strykesikre stoff.
Dette var et "bli til mens du går"-prosjekt. Veldig artig det også.
Cecilie
