Gjenbruksveske

Forrige helg var jeg i Nordfjordeid. Der ble Vestlandstreffet arrangert. Det er en helg hvor alt dreier seg om lappeteknikk, og der er butikker, utstillinger og masse kurs å være med på.

Jeg valgte å utfordre meg selv litt, og meldte meg på et kurs med Sylvi Ruud. Vi skulle sy vesker av ting vi hadde liggende, istedenfor nye stoffer.

Jeg raidet klesskapet på den andre siden av dobbeltsengen, og tenk, der hang en jakke som hadde krympet i skapet! I tillegg tok jeg med en gammel, utslitt løper som min mor hadde brodert.

Jakken var veldig innsvinget, så det ble et skikkelig lappeteppe for å få flate stykker. Dessuten var det to passpoilerte lommer, og de måtte jo utnyttes.

Foret tar opp fargene i broderiet på løperen. Her er 2 lommer, en av dem med glidelås.

Lomme bak ble det også.

Av de siste restene ble det en liten pung til kortmappe og nøkler.

Mobilen får plass i den gamle brystlommen.

Det var jo 2 lommer i foret også, og alt må utnyttes. Nesten mer lommer enn plass her!

Og her er restene av den gamle løperen.

Den var brukt så mye at det var slitt hull på midten.

Den broderte kanten passet akkurat til skulderremmen.

Nå spørs det bare hva jeg skal bruke resten av løperen til. Noe blir det helt sikkert, men må spekkulere en stund til.

 

Cecilie

Buksehull kan repareres!

Aktive unger lager hull på bukseknærne, og det kan repareres. Bestemor fikk i oppdrag å lage noen morsomme lapper til slikt bruk, og hun var ikke tung å be.

Jeg fant et avklippet buksebein fra en utslitt dongribukse, og puttet den i broderimaskinen.

Lappene kan klippes fra hverandre etter behov.

Linselusen får vel også få være med. Han har stått for mange av hullene.

Når en skal sy en lapp på kneet på en barnebukse, er det lurt å sprette opp den enkle sidesømmen. Da er det forholdsvis greit å få hullet under symaskinfoten. Sidesømmen er det fort gjort å sy sammen igjen etterpå.

 Det kommer nok til å bli sydd flere av disse lappene!

Cecilie

Sew together bag.

Etter er utfordring i facebook-gruppen: Lappemakerne, slo jeg endelig til og sydde denne vesken. Jeg hadde allerede hatt mønsteret en stund, og nå var det tid for å prøve.

Siden jeg hadde litt problem med å se for meg hvordan det hele ville ende opp, brukte jeg ganske like stoffer til for.

Glidelåsene er også like,

og alle lommene.

Kantingen tok jeg i et litt "vanskelig" stoff, men her syntes jeg det passet perfekt!

Like etter at jeg hadde sydd vesken, kom jeg over denne jakken til kr. 200,-. Passer meg perfekt!

Denne vesken likte jeg veldig godt, og jeg syr gjerne flere. Men neste gang kommer jeg nok til å forstørre den litt.

Nå som sommeren er godt og vel over, er det kjekt å komme igang med blogging igjen.

Det er en vintersyssel synes jeg.

Cecilie

Små vesker er alltid populært!

Jeg har lekt meg litt med broderimaskinen i det siste, og lærer stadig mer. Nå har jeg holdt på med å brodere "in the hoop", dvs. å lage noe helt ferdig i broderirammen. Det finnes et utall av design å laste ned fra nettet, og jeg falt pladask for disse små veskene.

Jeg måtte jo prøve alle modellene:

Jeg skulle besøke 2 barnebarn, og en stor frøken på 5 år fikk den første modellen. Den ble godt tatt imot, men glidelåsen skulle vært rosa...........

Siden har jeg prøvd å brodere navn bak, og det gikk også bra.

 

Storebroren trenger som mange å gå endel med lapp for et øye, og det er ikke så behagelig. 

Om bestemor kunne lage noe som var litt kjekkere å gå med?

 Det ble et uklart bilde, men det viser prinsippet.

Det ble en veldig kjekk bestemorhelg! Håper det ikke blir så lenge til vi sees igjen!

Cecilie

.

Grillforkle og avskjed.

Jeg jobber på bibliotek, og der har vi i 2 år hatt en svensk barne- og ungdomsbibliotekar. Nå valgte han å flytte tilbake til Sverige. Da er jo en avskjedsprsang på sin plass. Men hva gir man til en ung mann i 20årene, som attpåtil ikke har plass til flere bøker i bagasjen?

Vi spekulerte hardt, til noen kom på at han er veldig glad i å lage mat. Da var planen klar; forkle måtte være tingen.

Det er jo tross alt et bibliotek vi arbeider på, så pynten ga seg selv: ugler!

Alle kollegaene oppga sin yndlingsfarge, og så var det bare å stille uglene opp.

Navnene våre ble brodert på lommen.

Et par grytekluter ble det også.

Det har vært to kjekke år, og vi ønsker dag alt godt videre, Hampus!

Cecilie