Et lappeteppe kan dekke over så mangt....

 Da jeg var på NQF's årsmøte i Stokke i Vestfold i 2010, fallt jeg pladask for dette lille veggteppet. Materialpakken ble innkjøpt, men den ble liggende, for hvor skulle jeg nå gjøre av det når det ble ferdig.

 Så nærmet årsmøte i Tromsø seg, og der måtte jeg jo ha med håndsøm. En ide begynte å ta form. men da måtte teppet utvides endel.

Her er alle delene klare for applikering.

  Her følger nærbilde av alle motivene.

Jeg kuttet ut blonden som fulgte med, men sydde på mange flere knapper.

Hvor jeg skulle ha det? Avsløringen følger her.

Vår nyinnkjøpte 42" flatskjerm var ikke noe vakkert syn når fjernsynet var avslått, så nå har den fått "gardin". Teppet er bare å flytte bort i en stol når TV'en er i bruk.

Jeg sydde på en kanal på baksiden, festet bare på en side, og puttet en rundstokk inni. Akkurat den kan nok med fordel høvles litt på en side, men det overlater jeg til min snekkersønn engang han er hjemme.

Denne gangen var det meningen å ha håndsøm, så alt er applikert for hånd med dobbel Lenes silketråd. Maskinquiltet i sømmene.

Cecilie

Nyperoser - de kommer vel i år også!

Hva skal en gi til sine søsken til jul og runde dager, når alle har det meste og fullt opp over alt ????????

Jeg kom på at jeg ville gi dem et lite bilde som passet med årstiden, og med den teknikken som passet meg akkurat da!

I fjor hadde jeg lært å sy silkeblomster, og ideen til motiv fant jeg hos Bente Malm.

 Her er et nærbilde av nyperosene.

 Når jeg syr flere bilder med samme motiv slik som her, blir det litt samlebånd.
Jeg bruker et rektangel av hvert stoff i dobbelt høyde av det som trenges, og halvparten så lang som antall bilder jeg skal sy. Stryk vlisofix på baksiden og klipp en bølgelinje omtrent midt på. Plasser den ene biten rett vei på et bilde, og den andre opp ned på neste bilde. Det førte til at gress-stråene kom på hodet på halvparten av bildene, men det ser ingen før jeg forteller det!

Denne metoden kan brukes på nesten alle naturstoff, bare ikke trær!

Måkene er klippet ut av et annet stoff, og steinrøysen det samme.

Alt er sydd ned med stoppefoten.

Alle bildene er ca. 20 x 25 cm.

Etter noen år ble mine barns svigerforeldre lagt til gavelisten.

Opphenget følger med første bilde, og kan så flyttes fra bilde til bilde.
Noen har t.o.m. bestilt sms-varsling når det er tid for utskiftning!!!

Dette bildet er nr. 8 i serien, og jeg skal legge ut alle etter hvert.

Dere finner dem under etiketten Årstids-serie.

Cecilie

Nostalgi - Arne 50 år.

Da Arne fyllte 50 år ville jeg lage et familieteppe til ham.

Jeg valgte mønstrene med Sunbonnet Sue, og plukket ut situasjoner som passet akkurat for oss.

Arne elsker laaange frokoster og mye kaffe. De to siste koppene med roser på, knuste jeg ved et "uhell". At det var yndlingskoppene, fikk jeg først vite etterpå... Nå er de foreviget her på teppet hans.

Det ligger en saks på bordet siden jeg ofte har en lukkekant å sy ned, så jeg ikke skal "pynte" for mye på osten.

Men klokken henger der, for det er jo alltid et eller annet møte han skal rekke.

Arne driver også med sau, og de dukker opp over alt; det ble 8 av dem på teppet, og liggende åttetall står jo for uendelig..........

Der vi bor er det mest morgensol, men måneskinnet er fantastisk.

Da dette teppet ble sydd, hadde vi vært gift i 27 år, symbolisert med 27 hjerter. Noen av dem er svært rosa, noen faretruende mørke, og noen ganske nøytrale. Bakgrunnenene er også svært varierende, akkurat slik som livet er.

Her følger de 5 barna våre i kronologisk rekkefølge, alle symbolisert slik jeg syntes var typisk for dem.



 

Teppet er applikert og quiltet for hånd, og er 130 x 60 cm.

Cecilie

Give tanks - Arne 60 år.

Min kjære Arne fylte nettopp 60 år, så da var det tid for en liten gave. 

 

Vi har vært gift i snart 37 år og har opplevd utrolig mye sammen,
og det vil jeg gjerne takke for.

Dette mønsteret har jeg hatt lyst til å bruke, men jeg syntes det ble litt for urolig, og dessuten ville jeg ha teksten på norsk denne gangen.

 Det kommer mønster på et lite broderi hver måned, så kan en bytte på etter hvert, derfor knappene.

Til nå har jeg sydd 2 småbilder, de andre kommer etter hvert.

Hvert bilde er på 4" x 5", (10 x 13 cm).

Jeg liker å kunne ta av opphenget hvis det er aktuelt, og bruker en bit anorakksnor som jeg syr inn i lukkekanten, og 2 små skjorteknapper på baksiden.

Hele bilde er på 9.5" x 15" (24 x 38 cm)

 

Arne hengte opp veggbildet ved siden av kontordøren sin med en gang han hadde fått det. 

Det lover jo godt!

Cecilie

Vårstien kan gjerne være lang.

I februar i 2010 var jeg på enda et kurs med Anne Beier Finnestad.

Da startet jeg på 4 forskjellige løpere, og ble jo selvfølgelig ikke ferdig med noen av dem!

Men nå er den siste ferdig, og den har jeg kalt for "Vårsti".

 Utgangspunktet var remser på langs på den ene siden, og på tvers på den andre. Siden jeg syntes det ble fryktelig kjedelig, ble disse stripesettene liggende.

 Men så kom jeg på at jeg kunne kutte og speilvende om midtaksen, og da ble resultatet mye bedre.
Jeg delte opp i 4 deler, og frihåndsquiltet hver del med vatt og bakstykke.

 Her valgte jeg å sette inn en remse både på forsiden og på baksiden.

Til venstre er begge remsene sydd på, og til høyre holder jeg på å sy ned remsen på baksiden for hånd.

 Da lukkekanten var kommet på, oppdaget jeg at den lyse remsen som delene var sydd sammen med, delte det hele veldig opp. Nå var gode råd dyre, for å sprette alt opp igjen orket jeg ikke! Løsningen ble å applikere en mørkere bit ut mot kantene (se til høyre).

 Jeg har tegnet endel blomster som jeg bruker i forskjellige sammenhenger.
De forminsker og forstørrer jeg etter behov.

Her kommer noen nærbilder av dem:

 Jeg synes "Vårsti" passer godt som navn, for det er slik jeg ser for meg våren.

Løperen kom på langbordet til påske, og måler 46 x 230 cm.

Cecilie